Er uformell læring en teori om læring som bør brukes mer innenfor feltet ikt? En kan spørre seg spørsmålet med utgangspunkt i Krumsvik (2007): "Uformell læring har gått føre seg til alle tider, men har dei siste åra fått meir og meir merksemd innan faglitteraturen" (s.202). Han viser på samme side til forskning og sier; "Uformell læring er dermed resultatet av naturlege moglegheiter for å lære og difor er dei interaksjonane som oppstår gjennom individet sitt kvardagslege arbeid, ei særs viktig kjelde for denne uformelle læringa".
Det er jo ofte slik at lærerne lærer mye av hverandre i den interaksjonen som foregår. Skoleledere hos oss snakker mye om mulighetene til å utnytte dette på en bedre måte, slik at vi får maksimalt ut av kompetansen som er blant lærerne i kommunen. Bør ikke fokuset innefor ikt og andre områder også rettes mer mot den uformelle læringa for elevene? Da kommer en igjen innom det som mange bloggere tar for seg, nemlig lærernes evne til å la elevene komme fram med sin kunnskap og dele den med medelever og seg selv. Jeg tror det er viktig at vi ser verdien av at elevene kan efare de samme interaksjonene som lærerne, og spesielt inenfor et så raskt utviklende område som ikt er.
Jeg mener samtidig at skolelederne må være våkne på at enkelte lærere kan bruke dette som en hvilepute, og av den grunn ikke følge med på og ta del i den digitale utviklingen som skjer. Flere lærere jeg har snakket med gir uttrykk for at utvikling på mange områder gjør dem motløse og defensive. Dette må ikke få rotfeste i kollegier rundt omkring, men vi må heller være med på å legge tilrette for utvikling på det nivået læreren er. Når det gjelder nettopp dette med å holde seg oppdatert, så syns jeg mange lærere i alfor stor grad melder seg ut. Hva gjør vi som skoleledere med det? Skal vi gå i dialog og være med på å strukturere dagen slik at det kan prioriteres? De som allikevel nekter, skal de tvinges? Skal vi slå dem i hodet med kunnskapsløftet? Skal de oppfordres til å finne på noe annet å arbeide med? Skal vi selv for de mest negative finne løsninger og gi dem motivasjon til å ta tak?
Jeg mener vi er avhengig av å ha med alle for å skape et best mulig læringsmiljø for elevene. Vi må finne løsninger og et tempo som passer den enkelte lærer, men vi må samtidig være tydelig på forventningene våres!
Er vi som skoleledere flinke nok til å gi lærerne rom og tid, stiller vi krav,er vi engasjerte drivkrefter for skoleutvikling ved vår skole? Går vi foran som gode eksempler? En skoleleders hverdag er kompleks og vi står daglig overfor prioriterings utfordringer. Prioriterer vi riktig? Har vi fokus på helhetlig planlegging?
I ITU Monitor, Skolens digitale tilstand (2007) skrives det at skolelederne i stor grad er oppmerksomme på hvilke utfordringer IKT medfører, som for eksempel kompetanseheving og stategier for å løse dette. Vi stå i en kommunal verden hvor økonomi stadig er på tapetet og det gir oss et stadig mindre handlingsrom, men utnytter vi de muligheten som ligger innenfor det handlingsrommet vi har? Her finnes like mange svar som det er spørsmål, men jeg tror skolelederne generelt er oppmerksomme på hva som trengs. Jeg er mer usikker på om vi gjør nom med det. Et eksempel er det Henning trekker fram om at vi som skoleledere i større grad må "bli flinkere til å diskutere de pedagogiske muligheten ved bruk av IKT, istedenfor å diskutere antall maskiner". Mange læreres fokus kan ofte havne inn på det sporet, og da er det lett for skolelederen å bruke noe av samme argumentasjon oppover i systemet. Jeg mener fortsatt det er viktig med nok utstyr, men hva er nok. Jeg tror det er viktig at skolelederen går inn i dialogen med klærerne og setter litt press på å utnytte det utstyret som finnes. Tett oppfølging med forventninger og noenganger krav tror jeg også lærerne forventer av deg som leder. For å få til at alle har utviklingsfokus og forventninger til hverandre mener jeg det her er like viktig som det Torleif påpeker om erfaringsdeling i blogg 12. oktober, nemlig en kultur som er preget av åpenhet, respekt, tillit og gode relasjoner.
Jeg tror også at skoleleder aktivt må forholde seg til det Gunnar trakk fram i sin blogg om lærernes samarbeid med elevene. Han viser til Hauge, Lund og Vestøl (2007) som sier at "Digitale teknologier gjør det påtrengende nødvendig å forholde seg aktivt til kunnskapene i elevens livsverden og de stadig skiftende representasjonsformene i skolens eget fagfelt". Å forholde seg aktivt vil for en leder betyr noe mer enn å utarbeide planer for utviklingen av IKT. I tillegg til å innarbeide kunnskap om elevenes verden er det selvfølgelig mange andre faktorer som påvirker den pedagogiske bruken av IKT i skolen. Her vil jeg bare vise til modellen til Erstad 2005 (s. 212 i "Digital kompetanse i skolen - en innføring") som tar for seg de ulike dimensjonene innenfor dette.
I boka "Skulen og den digitale læringsrevolusjonen" (Krumsvik 2007) viser forfatteren til Ola Erstads digitale dimensjoner når han forklarer digital kompetanse som fire grunnkomponenter. I Kunnskapsløftet står det at elevene i arbeidet med fagene skal tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetninger for videre utvikling og læring. Hva trenger pedagogene av disse grunnkomponentene for å kunne integrere digitale verktøy som en av de fem grunnleggende fredighetene? Jeg mener at det etter hvert er viktig at pedagogene implementerer disse grunnkomponentene til Krumsvik i sitt angrep på de digitale utfordringene som blant annet understrekes i styrende dokument som for eksempel Kunnskapsløftet.
Er det slik at grunnkomponent 1 (Basal IKT ferdighet) kanskje er den komponenten som er den viktigeste for å kunne utforske den digitale verden. Innenfor dette området blir det for meg slik som Henning beskriver, at det skal utrolig mye til for å gjøre noe galt. Her dreier det seg ikke om det inni maskinen, men om kommunisering, åpne, sortere, lagre og det å kunne bruke standard verktøy og internett. Min erafring med elever i barneskolen er faktisk at mange av dem ikke mestrer dette fordi om de har et høyt nivå på andre bruksområder i bruken av pc. Det er vel allikevel slik at denne "spill" kompetansen kan overføres til pedagogiske programmer hvis pedagogene slipper dem "løs".
Læreren må etter hvert utvikle en pedagogisk-didaktisk vinkling i bruken av digitale verktøy. Med det så mener jeg at bruken av IKT må settes i en samhandling med fag og pedagogikk. Krumsvik karaktiserer dette som grunnkomponent 2. Det å kunne utvikle praksis som en før hadde stålkontroll på til å utfordre seg selv med det fokuset som Torleif sier i sin blogg; "med innføring av IKT har vi fått en teknologi som har mulighet til å utvide læringsaktivitetene for elevene på en måte som bryter med tidligere praksis i skolen". Henning påpeker også at dette er en ledelsesutfordring gjennom å stille spørsmålet om vi som skoleledere i større grad må bli flinkere til å diskutere de pedagogiske muligheten ved bruk av IKT. Jeg tror at det i mange kommuner fortsatt er slik at antallet pc'er er hovedfokus, noe som flytter fokus vekk fra Kunnskapsløftet. Samtidig vil jeg understreke at antall pc'er ikke er helt uviktig.
Hvordan orienterer en seg i informasjons mylderet som internett gir? Her må spesialistene (pedagogene) på læringsstrategier komme på banen med stor kraft. Dette dreier seg om Krumsviks grunnkomponent 3 som også understreker viktigheten med at pedagogene går foran som rollemodeller i noe som kan være et digitalt kaos. Hvordan vi bruker all informasjonen, kildekritikk osv.
Vi har et stykke å gå før vi kan si at Krumsviks grunnkomponenter er på plass, men det er mange pedagoger som har oppdaget handlingsrommet og mulighetene som de digitale mediene gir. Den pedgogiske vinklingen er spennede og utfordrende, men aller mest nødvendig for at elevene skal kunne utnytte de mulighetene som faktisk internett gir.
Grunnkomponent 4 dreier seg om digital dannelse, men den kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.
Henning er i sin blogg inne på at lærerne kanskje er kan være mer opptatt av å være HELT sikker på noe, før man prøver ut og endrer sin praksis? I vår digitale verden er dette neppe noen styrke. Kan det være slik at lærerne kan gjøre som Torleif er inne på i sin blogg, at det kanskje ikke er avgjørende hvor dyktig lærerne selv er i bruken av IKT. Han viser til Erstad (2004) som i sin bok fremhever, "det viktigste blir hvor dyktig lærerne er til å bruke IKT i en fornuftig pedagogisk sammenheng" Krumsvik (2007) påpeker også at pedagogene i alt for stor grad mangler det pedagogiske tankegodset rundt bruken av ikt i skolen. Han sier videre at ikt kun har en verdi når en lærer kan utnytte alt dette "skumle" som teknologien bringer oss på faglig god måte. han er også inne på noe som jeg tror vil ha stor effekt på vår skole, nemlig bruken av pedagoger som "Internett-bibliotekarer" med kunnskap om blant annet gode kilder, fallgruver og en generell kvalitetssikrings kompetanse.
Det kan være farlig å gå inn i en ensidig debatt der lærernes kompetanse til enhver tid stilles i et dårlig lys. I en verden hvor elevenes digitale verden ofte dreier seg om spill tror det mer enn noen er viktig med pedagoger som veileder elevene inn på sporet av kunnskap. I vår hverdag ser en mange elever som er flinke til å spille og kommunisere med andre, og det må en i skole sammenheng benytte seg av, men gjerne i et mer pedagogisk øyemed.
Jeg tror ihvertfall det er viktig at skoleledere understøtter lærernes betydning for bruken av digitale verktøy i skolen og at det i tillegg på skolene legges til rette for å lære av hverandre og sette inn "trøkk" der det trengs. Samarbeid på tvers av skoler, samt at plattformer og nettverk blir en naturlig del av en lærers hverdag er andre virkemidler jeg har tro på.
Er det slik at den digitale utviklingen i stor grad bremses av ukompetente lærere, eller trenger vi bare en holdningsendring og større fokus på at digitale verktøy er pedagogiske hjelpemidler som brukes for å nå målene i kunnskapsløftet?
Er det slik at pedagogenes arbeidshverdag er totalt forandret på noen få år? Hva er nytt, og hvilke konsekvenser får dette? Kan relasjonen mellom ikt og læring knyttes opp mot perspektivene på læring i klasserommet?
Ludvigsen (2000) trekker fram klasserommet som et konstruktivistisk klasserom (elevene selv sentral i kunnskapsprosesser), det tradisjonelle klasserom (kunnskapsoverføring fra "hode til hode") og et læringsfellesskap (læring ved deltagelse i fellesskap). Passer bruk av ikt bedre i et læringssfellessakp, eller er det slik at individuelt arbeid gir størst læringsutbytte? Er kanskje slik at ensidig arbeid i en av disse klasserom bør byttes ut med en balansert bruk av alle? Min erfaring er at ikt på en del skoler brukes som eget fag og ikke som en av de fem basisferdighetene. Slik ulik praksis på forskjellige skoler, men ikke minst innad på skoler, gir utfordringer. Med fokus på kunnskapsløftet er det nok viktig at skoleleder går inn med teoretisk og forskningsbasert vinkling i veiledningen av lærerne, og samtidig knytter dette til gode praksiserfaringer. Lærerne som viser god praksis bør vel også brukes i delingen av nettopp, god praksis. Jeg mener skoleleder gjennom sitt pedagogiske ansvar er forpliktet til dette. Ludvigsen peker også i sin konklusjon på at det er den pedagogiske faktoren som er avgjørende for kvaliteten på undervisningen. Bør vi som skoleledere være tøffere mot de lærerne som ikke viser vilje til å følge den utviklingen som skjer på bruk av ikt? Er det slik at de som snart skal gå av skal spares for et pedagogisk fokus med utgangsounkt i kunnskapsløftet? Neppe, for elevfokuset og læringstrykket skal ta utgamgspunkt i kunnskapsløftet! Da er det kanskje allikevel slik at Ludvigsens tradisjonelle klasserom må vike for et mer konstruktivistisk og læringsfellesskaps orientert klasserom, eller...?
Temaene inenfor ikt i skolen, ikt og ledelse er mange og viktige. Elementene som påvirker vår skoles hverdag og de prioriteringer du som leder må gjøre er mange. Det er derfor viktig at leder/ ledelsen er tydelig på de valg og prioriteringer som gjøres. Utstyr er viktig, men etter hvert som det blir bedre, er det pedagogisk bruk og utnyttelsen av hverandres digitale kompetanse som blir viktig. Jeg mener at det daglig i kommunene lages og brukes strålende undervisningsopplegg som andre burde fått nytte av. Det kan gjøres på flere måter med plattformer som er egnede. Infrastrukturen blir avgjørende for utviklingsmulighetene, men like viktig er lærernes vilje til å dele på for eksempel It's learning. Der kan det opprettes enkle strukturer som gjør det lett å legge inn, samt lett å bruke. Itu monitor's om "Skolens digitale tilstand 2007" påpeker tydelig viktigheten av å utnytte slike muligheter for å motivere elevene og bedre deres forståelse innenfor flere fag. Hvordan skal vi få lærerne engasjerte og villige til å bidra og utnytte denne viktige muligheten?
Vi ha nå et didaktisk blikk mot bruken av ikt. Her får vi en strukturert gjennomgang med interessante vinklinger. Hvordan forstå teknologiens rolle hos dagens barn og ungdom er utfordrende og viktig for elevenes videre utvikling.
Jeg har store forventninger til dagens økt med 2.0, 3.0 og Itu mentor. Kommer tibake med tanker og synspunkter. Blogg fokus fra start i dag. Vi skal bruke bloggen i oppgave skrivingen i modul 7.
Har startet modulen om ikt i administrasjon, pedagogikk og utvikling som utfordrer oss i blant annet hvordan den pedagogiske bruken i skolen best kan utvikles. Håper at det skal komme en del refleksjoner som dere kan kommentere. Vi snakkes snart!
Dette er den første posten på min nye blogg ;)
